I forbindelse med rapporten Forbruker & Media Internett, Mobilt medieinnhold 2. kvartal 2009 ble jeg intervjuet på Aktuelt på TVNorge for noen dager siden.
Innslaget finner du på aktuelt.no (Embedfunksjonen til TVNorge fungerer tydeligvis ikke).
Hele rapporten (og mange andre) finner du på TNS Gallups medieportal
Jeg holder på med et lite prosjekt der jeg skal innvitere en gruppe mennesker til å skrive innlegg på en wordpress blogg. Denne skal brukes som et rimelig alternativ til dyre dagboksoftware som man gjerne bruker i kvalitative studier.
Bloggen har jeg opprettet på eget domene slik at jeg har muligheten til å håndtere plugins og denslags. Utfordingen min er den at jeg må lage strenge brukerrettigheter samt at jeg har behov for å gjøre postingen så enkel og oversiktlig som mulig. Og dette er bakgrunnen for at jeg trenger hjelp.
Bloggen skal fungere slik at samtlige innlegg skal være private, det vil si at ingen skal kunne lese noe annet enn sine egne innlegg (med unntak av admin). Det betyr også at ingen fra utsiden må kunne se innleggene. Det siste punktet har jeg løst med pluginen Absolute Privacy. Her låser jeg bloggen for alle andre enn de registrerte brukerne. Men denne regulerer ikke at meldingene skal være private. Her trenger jeg altså noen tips på plugins.
I tillegg vil mange av brukerene være svært uvant med å skrive innlegg på nettet og generelt lite nettvante. Derfor ønsker jeg ikke å lede de inn i dashboardet hver gang de skal legge inn innlegg. Jeg har funnet en plugin som heter Post from site og den fungerer delevis og har støtte for å laste opp bilder, men er likevel ikke helt ideell. Skulle gjerne hatt et alternativ til den. Har også prøvd QuickPress Widget, men den gir en for liten skriveflate og har ikke støtte for bilder. Det beste ville vært om jeg kunne satt en definert side/page til å være en “posteside”.
I tillegg ønsker jeg meg en måte å kunne legge til flere felter i innleggene slik at jeg kan definere noen ekstraspørsmål som jeg ønsker at bidragsyteren skal skrive inn og som også vises i posten. Har noen et godt tips til en plugin som gjør dette?
Altså:
En plugin som setter alle innlegg til “privat”
En plugin som muliggjør posting uten å gå inn i dashboard
En plugin som gir meg muligheten til å definere nye felt i innleggene og som vises i postene.
Finnes det noen gode forslag der ute?
**UPDATE**
Da har jeg funnet en løsning på to av spørsmålene. Her er løsningen dersom noen leter etter det samme.
En plugin som setter alle innlegg til “privat”
Her bruker jeg Role Scoper. Denne pluginen gir meg muligheten til å sette “roller” på de ulike brukerene slik at de kun har lov til å lese egne innlegg og poste i en kategori. Anbefales, men kan være vanskelig å sette seg inn i. Sett derfor av litt tid til å forstå konfigureringen.
En plugin som muliggjør posting uten å gå inn i dashboard
Her har jeg to løsninger. Den første er å bruke temaet P2 som er en twitterlignende variant med postfelt på forsiden. I tillegg er det mulig å bruke pluginen Posthaste som er inspirert av forløperen til P2, Prologue, og den setter postfeltet på forsiden. Posthaste er også mulig å endre litt på så jeg anbefaler den.
NA24 publiserte i går en artikkel om hvilke sosiale medier som dominerer spaltemeterne i norske medier. Så langt i 2009 har for eksempel Twitter blitt nevnt 1946 i mediene, et resultat av en ganske så drøy vekst i omtale de siste årene. I artikkelen blir generalsekretæren i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, sitert på følgende:
Mediene skal jo speile virkeligheten. Det er jo en del av samfunnsoppdraget vårt å fortelle om disse samfunnene
Jeps, det har han kanskje rett i, men problemet er bare det at twitter ikke har spesielt mange brukere i Norge. Twitter har kun 2 % månedlig dekning i Norge ifølge TNS Gallup InterBuss Q1 2009. En dekning som har økt med 1% det siste kvartalet. Speiler det da virkeligheten med en omtaleøkning på noen tusen prosent? Jeg bare spør.
Kokkvold avslører også sin kunnskap om sosiale medier i artikkelen:
- Har du selv profil på Facebook og Twitter?
- Nei, men jeg er innom og titter litt.
Da har han vel kanskje en prøvekonto på Facebook? Eller kanskje han titter litt på innloggingssiden? Eller kikker han noen over skulderen? Uansett kan han titte på min twitterstrøm her.
Under ser vi en graf med historisk utvikling i ukentlig dekning for utvalgte tjenester. Værsågod:
Det er ikke alle forunt å ha rundt 18% prosent av den globale nettrafikken i løpet av en dag, og med det tallet skulle man tro at pensjonen var sikret. Men i dag melder digi.no at YouTube ligger an til milliardtap. Å være størst er med andre ord ikke nødvendigvis ensbetydende med det å tjene penger.
Digi.no presenterer en analyse gjort av Spencer Wang, analytiker i Credit Suisse, der han har beregnet YouTubes underskudd til 370 milloner dollar og årsaken til dette er i følge Wang at de ikke makter å selge annonseplassen de har tilgjengelig, og at medisinen er at Google/YouTube må jobbe for å
“standardisere annonseformatene på Youtube, og samtidig være mer overbevisende i sin argumentasjon for at det er hensiktsmessig å annonsere i denne kanalen.” (digi.no)
Men er det virkelig Google/YouTube som har sovet i timen her eller er det annonsekjøperne? Jeg tror svaret er at begge har vært søvnige.
Å kjøpe annonser er alltid en risikosport. Og all verdens testing og verifisering og statistikk kan til syvende og sist ikke gi et 100% svar om en kampanje var vellyket eller ikke. Men en ting er i alle fall sikkert, og det er at mulighetene for å treffe riktig målgruppe med en kampaje har aldri vært større enn i dag. Et godt eksempel på dette er Googles AdWords og Facebooks annonsetjeneste. Mulighetene for å demografisk og geografisk innskrenke målgruppen er svært sofistikerte og verktøyene er de så enkle at selv administrerende direktør kan bruke dem. Enkelheten i disse verktøyene har gjort at begge tjenestene har blitt store suksesser. Men YouTube er det hele litt annerledes.
“With, in and around a video” (YouTubes annonseslagord)
Der valgmulighetene hos Google og Facebook er tilsynelatende få (men verktøyene kraftige) blir alt så mye mer uoversiktlig hos YouTube. Gjør man et besøk på YouTubes sider for annonsering er det på vei bort fra enkelhet og “gjør det selv” (noe som forøvrig er svært rart ettersom hele YouTube oser av gjør-det-selv mentalitet). Der du hos andre rett og slett klikker på hvem du vil treffe, blir du her oppfordret til å lage målgrupper som “crazy sports fans” og “poker playng senior citzens”. Hadde det vært så vel at man faktisk kunne ha slike målgrupper ville dette vært verdens beste innsalgsargument, problemet er bare det at det ikke sies noe om hvordan man treffer disse, bare at det er mulig. Og selvsagt er det mulig ettersom man har 81 millioner unike besøkende i måneden (Nielsen NetRatings – pdf lenke). Men er det garantert?
Slik presenterer YouTube selv overfor annonsører.
Ikke bare det å avgjøre en målgruppe kan virke vanskelig på YouTube. Også annonseproduktene er etter min mening i overkant tradisjonelle og lite spennende. Hovedproduktet er en kampanjeside (som for eksempel for filen Yatzy), samt annonser i eksisterende video og skyskrapere. De har riktignok eksperimentert med ulike formater, men i all hovedsak dreier annonseringen seg rundt disse tre elementene. Ikke spesielt nyskapende akkurat…
I tillegg er selve produktet til YouTube litt problematisk å tjene penger på. Altså det er gratis å laste opp video på YouTube, også reklamevideoer. Det er også gratis å embedde filmene på egne kampanjesider eller i blogger, nettaviser og så videre. I tillegg er det ikke noe problem å endre utseende til profilsiden man får ved å registrere seg som bruker. Hvorfor skal man da betale for at YouTube skal tilrettelegge en kampanjeside og laste opp filmen for deg? Du får riktignok muligheten til å profilere deg som “featured video”, men i mine øyne (og også blant de aller fleste besøkende) ville det være en større verdi i å dukke opp blant de mest sette videoene enn å måtte betale for synligheten.
For YouTube sin del mener jeg at det må det en seriøs innovasjonsjobb til for å gjøre produktet attraktivt for annonsører. De må rett og slett dra en Google, og det burde de jo ha alle forusetninger for å klare.
Men så var det annonsørene. Jeg mener også disse har hatt noen tunge øyelokk. Mange annonsører har sett på YouTube som en slags lagringsplas for TV-reklamer og gjør sjelden noe mer ut av det. Litt som mange politikeres fåfengte forsøk på “ung” strategi. For eksempel Senterpartiets YouTubekanal er strengt tatt ikke akkurat frisk, og byr ikke på noe ekstra verdi foremfor å se folket i avisa. For uansett hvordan man vrir og vender på det så handler YouTube om det forslitte begrepet dialog. Det handler om å bruke de kanalene man har til rådighet på en aktiv måte. Og er du ikke aktiv i bruken av innholdet er innholdet rett og slett uten verdi. Da er filmene du har lagt på YouTube kun relevant for deg og vennene dine.
Ok, men hva så? Skal vi bare vente å se? På ingen måte! Som anonsør er YouTube glimrende ettersom man kan benytte seg av kanalen uten å bruke en eneste krone. For YouTube sin del må de ta inn over seg at ikke alt som er video er gull. YouTube er stor og fet, men ingen potet.
Til slutt en liten playlist med en meget vellyket reklamekampanje som ble kjørt blant annet på YouTube. Denne videoen ble remixet i et utall versjoner av brukere over hele verden. Bare ta en titt på denne playlisten.
Jeps, det skulle vel passe i disse dager:
I dag var aller første vårdag for min del. Den første dagen i 2009 uten lue på vei til jobb! På veien var jeg langt fra alene om å gå uten lue (noe annet ville vært svært rart), men mange sverget til den varme vinterlua, selv i strålende sol og varmt vær. Det slo meg at om man drar dette over i markedsføringen vil man i prinsippet kunne laget en opinionsleder indeks basert på luebrukere. Kanskje en ide?
Brugata 2. april 09
Jeg er over middels interessert i nye nettfenomener. Sannsynligvis er det et resultat av både utdannelse og jobben min, men det fører i alle fall til at jeg har en tendes til å kaste meg over nye sosiale medier på Internett. Jeg gjør det kanskje aller mest av nysgjerrighet, men også i den tro at slike tjenester kan ha noe ved seg. Dette gjelder da selvsagt også årets store hype – Twitter. De siste månedene har vi vært vitne til en eksplosjon i bruken av og omtalen av Twitter. Lenge har jeg vært en passiv twittrer, men i de siste dagene har det dukket opp et lite driv i meg for å undersøke hva dette egentlig er for noe. Og det slår meg at twitter er noe enestående! Twitter representerer noe helt nytt i hvordan vi presenterer oss selv på internett. Der FaceBook åpnet for at folk kunne vise hvem de var, med fullt navn og tilsynelatende blottstilt privatliv, har Twitter tatt det hele et steg videre.
Misforstå meg rett nå. Jeg er på ingen måte noen Twitter-evangelist. Jeg synes i utgangspunktet Twitter er en halvdøll affære, men med tidvis glede og en gang i blant nytteverdi. Ofte kommer det bra tips på artikler, nyhetssaker, morsomme ting som er verdt å ta en titt på eller livedekning av konferanser eller happenings. Men alt for ofte er dette kun en videreføring av generelt snikk-snakk som ikke fortjener allmennhetens tid eller innsats.
Likevel mener jeg Twitter representerer noe viktig i utviklingen av sosiale medier og jeg skal litt lenger ned forklare hvorfor.
Andelen som bruker Twitter i Norge er forsvinnende liten. Tall jeg har hentet inn fra TNS Gallups InterBuss Q1 2009 viser at kun 2% av internettbefolkningen i Norge er på Twitter månedlig eller oftere. Og den andelen har ikke steget nevneverdig siden vi begynte å måle Twitter sommeren 2008. De som derimot er på Twitter representerer først og fremst en elite. Her kryr det av journalister, markedsførere, bloggere og tekno-interesserte folk og for denne gjengen har tydeligvis tjenesten en verdi (dersom man tar mediehype som et tegn på en verdi). Så og si alle nettaviser klasker på Twitter-feeds i artikler hvor det passer seg. Her er et godt eksempel fra Dagbladet.no. Dette er per i dag ikke en tjeneste for hvermansen, men det er dermed ikke sagt at det kan bli det. Den diskusjonen tar jeg en annen gang.
Det som facinerer meg med Twitter er måten man kommuniserer og hvordan man fremstår som person når man twittrer. Slik jeg ser det skiller samtalen seg markant fra det man finner i andre sosiale medier, og jeg tror mye av årsaken til det ligger i hvem som faktisk frekventerer tjenesten.
Og det er en viktig forskjell mellom Twitter og andre sosiale medier. På Twitter er man ikke venner, men følgere. Der man i andre “vanlige” sosiale medier kommuniserer på et mer eller mindre privat grunnlag viser twittringen etter min mening en litt annen side av brukerne. Her er kommunikasjonen i grenselandet mellom den private og den profesjonelle samtalen. Samtalen er profesjonelt betinget, men med en personlig agenda. Altså en slags fremheving av egen kunnskap med en personlig vri. At man fremhever sitt “jeg-et” i lys av sin utilsørte profesjonelle omgangsform. Samtalen skal tilsynelatende gi en uutalt belønning som skal komme en gang i fremtiden i form av en slags ekspertstatus innenfor sitt eget felt. En tweet er et stigetrinn til i hierarkiet. Akkurat som vi alle plutselig hadde blitt kolleger rundt et konferansebord som kniver om å få sjefens oppmerksomhet. Problemet er at alle roper for å overdøve de andre og ingen vet hvem sjefen egentlig er…
Og hvorfor twittrer vi egentlig? Er det et privat ønske om å dele, eller er det i jobbsammenheng? Og hva betyr det egentlig å følge en person? Er det for å holde seg oppdatert på hva en viktigper, kjendis eller venn skriver eller er det forskjell på hensikten med å følge de ulike personene? Dette må jeg kanskje komme tilbake med noen betraktninger rundt senere.
Uansett motivasjonen for å twittre er det for meg det upersonlige, personlig profesjonelle snakket det som for meg gjør Twitter interessant og annerledes. Det at alle roper i munnen på hverandre om å ha de beste tweets’a og de beste tipsene og de mest underfundige småfunn på nettet er facinerende og lærerikt. Og titt og ofte dukker det opp bra ting og gode diskusjoner som beriker tjenesten. Men at det skal ta over for noe som helst er jeg usikker på gitt…
|
